Det er drøye halvtimen ut i Wolf Alices sett på hovedscenen. Solen skinner, og sannelig gjør ikke britene det også. Etterhvert.
Les mer «Wolf Alice. Amfiet. Øya18»
Dette er ikke en anmeldelse. Knapt kvallifiserer det til omtale. Men det er et bilde, en observasjon, etter å ha hørt knappe tre låter før jeg må videre.
Les mer «Grizzly Bear, Sirkus, Øya18»
Are you ready to travel to Africa?
Ropte hun etter en merci, en danke Schön, og takk(ish). Det er tre låter ut i en konsert hun kan fortelle at skal ta oss til Afrika.
I just wanna spend the night with you, Oslo!
Det er så riktig publikumsfriende linje og åpne med, at det at låten som fulgte etter hiten var lettere uinteressant, kan forbigås, uten videre bemerkning.
Er et DJ-sett egentlig en konsert? I Sirkusteltet nå er jeg i hvert fall fristet til å si et ubetinget ja.
To låter er spilt. Det skulle ta halvannen av dem før Sampha såkalt trøkket til å tok eierskap over så vel scene som større deler av teltet.
Det er ikke så nøye hva slags jazz dette er. Det holder at den funker. Les mer «Kamasi Washington. Vindfruen. Øya2016»
En tilfeldig fonøyelse. Les mer «Thundercats. Hagen. Øya2016»
Det er lett å ordspille på glemsel. Les mer «Lush. Sirkus. Øya2016»
