En tilfeldig fonøyelse. 

Slik en i blant kommer over når dagens festivalplan, med ett unntak, er etter innfallsmetoden.

Sjangermessig befinner amerikanske Thundercats seg i krysning funk – frijazz – soulsampling. Forbausende tilgjengelig i sin fingerspissflinke utilgjengelighet, lar de den strukturerte, instrumentelle ustrukturen styre showet. Og det i grunn bedre enn vokalistens høyst habile vokal.

Dette var nettopp det jeg ikke visste jeg ville høre nå. Særlig siden dette på så veldig mange måter er morsommere enn moro-rocken i Amfiet jeg gikk fra.

Selv når det i blant synges mer slapt enn sløyt, så er dette så langt å foretrekke. Men mest er det en musikalsk fornøyelse i seg selv å høre en trio traktere tangenter, trommer og gitar på slikt et nesten uhørt funky vis.