«Det behøves imidlertid ingen stimuli utenfra for å falle fullstendig henført inn i selve musikkens (be)rusende effekter. Allerede i tittelsporet, som åpner skiva, er det klart at all den elektroniske åndeligheten også er sterkt kroppslig forankret.»
Les mer «Singularity, låta, er strålende. Men videoen. Wow.»
Det jeg ikke visste jeg trengte. Sånn kjennes det akkurat nå. Etter en knapp halvtime.
Det er drøye halvtimen ut i Wolf Alices sett på hovedscenen. Solen skinner, og sannelig gjør ikke britene det også. Etterhvert.
Les mer «Wolf Alice. Amfiet. Øya18»
Dette er ikke en anmeldelse. Knapt kvallifiserer det til omtale. Men det er et bilde, en observasjon, etter å ha hørt knappe tre låter før jeg må videre.
Les mer «Grizzly Bear, Sirkus, Øya18»
2017 har vært litt alt, både opp, ned og sidelengs, i blant også alt ganske samtidig.
Det er den tiden av året igjen. Tiden for oppsummeringer, litt før tiden er riktig inne og året er riktig over.
Are you ready to travel to Africa?
Ropte hun etter en merci, en danke Schön, og takk(ish). Det er tre låter ut i en konsert hun kan fortelle at skal ta oss til Afrika.
I just wanna spend the night with you, Oslo!
Det er så riktig publikumsfriende linje og åpne med, at det at låten som fulgte etter hiten var lettere uinteressant, kan forbigås, uten videre bemerkning.
