Vi, vi er de beste fikk Gabrielle et mer enn fullt Sirkus – telt til å synge da jeg kom litt sent til denne festen av en konsert.
Smile, girl, smile.
Det var første, talende, linje jeg hørte når jeg etter konsertstart kom på at det var her, bakken, smilende, jeg skulle være, nå.
To låter er spilt. Det skulle ta halvannen av dem før Sampha såkalt trøkket til å tok eierskap over så vel scene som større deler av teltet.
Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær, heter det. Jeg hadde sistnevnte tidligere i dag.
Det er noe med denne låten. I miksen, trommene, insisteringen, ordene.
En dag skjedde det. Jeg vet ikke når. Men plutselig var lista lagt høyt.
Les mer «Et drøye to minutters musikalsk øyeblikk»
Jeg fylte nylig år. Et slikt alvorlig, rundt, symboltungt år. Et år som forteller at nå, nå har jeg ugjenkallelig blitt voksen. Les mer «Historiene vi forteller»
Det er ikke så nøye hva slags jazz dette er. Det holder at den funker. Les mer «Kamasi Washington. Vindfruen. Øya2016»
