This is how it feels to be in love / This is life from above…

Det er en liten halvtime ut når man omsider nærmee seg plass. Det er alkurat i tide til å få med seg det lavmælte oppspillet til Movies. En av årets aller fineste låter, fremført som om man virkelig var i en film. En virkelig, uvirkelig god en. En av disse som får meg til å gråte, av mer enn glede.

Arrangementenes spente ynde i det tighte backingbandet er en ting. Hvordan stemmen bærer bedre fra scenen noe annet.

Om jeg ble frelst av Spiritualized, er jeg mer musikkreligiøs nå. Ikke fordi det har de samme konnatasjoner i annet i annet enn de alternative rocketradisjoner. Det er formidlingen som er forskjell.

Oh, baby take a look in mirror.

Før hun sier at dette er spesielt for Roskilde. Dette er en benådet versjon av Beach Boys – God only know.

Sant, jeg nevnte, religiøs. Så selvsagt kommer Something to Belive. Jeg tror i hvert fall på denne konsertens kraft. Steelgitarers følsomhet. Judy Garland og ABBAs evig velsignede påvirking. Natilie Merings fantastiske stemme. Og musikken, da. Generelt, og her spesielt.

Do you need my love, selvsagt avslutter den. Kjærlighet, altså!

Skrevet underveis, og publisert i det siste låt ebber ut i evigheten. 5. juli, Roskildefestival.