Ekte solskinnslyd.

Det er noe eget når lyden, været og omgivelsene klaffer. Det gjør det nå. Vampire Weekend simpelten bare kler den lavere kveldssolen. Eller motsatt.

Dessuten spiller de tight. Som forventet, riktig nok. Men likevel som om de rent er til for nettopp gjøre slike gig som nå, for dette akkurat passe slakke publikummet. Som både egen attraksjon og lett, intellektuelt, forspill til den purunge natten.

Dette låter det jo – selvsagt – deilig, småheit fønky og surfecatchy i alle sine eminente detaljer.

Sånn at jeg bare blir litt til, her, hvilende i det musikalske velværet. Uavhenig av hva annet eklektisk jeg hadde på programmet.

Og uavhengig av hvor slapt de tidvis tar på både underholdnings- og øvrige kommunikasjonsoppgaven, er det verd det. Om ikke annet for den vidunderlige, flinkis avslappningens skyld.

Skrevet i løpet av konsertens første time, og publisert straks deretter. 5. juli. Roskildefestivalen.