Det er noe med gitarer i breddeformat.

I hvert fall noe nok til at jeg ikke kunne forbigå denne konserten i skriftlig stillhet heller. Særlig ikke når de blåser i fløyta på dette viset.

Det er ikke at musikken ikke varmet både sinn og skinn før jeg tok til tastene. Men jeg sto så langt bak at bildemulighetene var i sjangeren fra vanskelig til umulige. Denne fortreffelige, fornøyelige lyden drev meg bare derfor lenger inn.

Rock altså. Med en herlig sideblikk-forelskelse i den lettfattelige gladpønken. På sitt nesten ufrivillige vis; en sjarmbombe av en konsertopplevelse.

Mer takket være musikk og fremførelse enn blødmene i mellom, men så tilgivelig all den tiden tørrvittigheter foredles til tonal humørspredning. Selv simple akkordrekker trekker på smilebåndet der de harmoneres av internt jubelbrus og kubjelle(?!) og innbilt hornmusikk av typen ska. Sa jeg egentlig hvor gøy dette er!!

Skrevet under siste del, men drøye trekvartkonsert overvært. Publisert like før konsertslutt 4. juli. Roskildefestivalen.