image

Det har gått 20 minutter av konserten. Og jeg revurdere dagens konsertplan. Jeg skjønner den i nåværende form leder til overdose av hjerte/smerte.

Rett nok er uttrykkene på de tre artistene jeg har sett ikke helt like, men de har alle røtter i de samme rockrsjangre, om enn tidligere omtalte Shah er minst country av dem. Og Angel Olsen er langt lystigere enn hva Van Etten nå spiller frem av finstemt sørgmodighet.

Jeg har diskutert det med andre, hva som skjedde med dagens booking. Det er favorittdagen min, etter planen. Der likevel noe merkelig i at de har plassert så mange gode kvinnelige artister i denne ettermiddagstidlige rekkefølgen…

For eksempel glipper trolig Neko Case for meg etterpå, fordi jeg rett og slett må ha andre impulser enn denne rocken. Det selv om hun er av ganske annen og mindre musikalsk innadvendt enn dette her.

Sharon Van Etten skal imidlertid ha for å både snakke pent mellom låtene og føre dem med personlig tyngde. For det er jo utvilsom fint det som fremføres her. Kanskje også langt finere enn jeg tilsynelatende har gitt det kredd for.

Og det er grunn urettferdig for denne omtalens del at jeg liker variasjon bedre. På den annen side ser jeg jo at det er min hang til å lytte til disse artistene som har ført til dette uføret. Det er jo strengt tatt bare min egen feil.