Goran Bregovic and His Wedding and Funeral Band gjorde en alldeles magisk opptreden under årets Oslo World Music Festival.

Hvor nydelig jeg virkelig syntes det var, er å lese hos GAFFA. Sjelden har jeg vel vært sikrere på et terningkast.

Låten jeg imidlertid bare må dele, er en slager fra 1. verdenskrig. Mitt forhold til Bella Ciao startet derimot tidlig på 2000-tallet. Da gjorde nemlig Anita Lane en ganske så anderledes sexy versjon på albumet Sex O’Clock. For øvrig et av mine favorittalbum, fortsatt.

Dette er den fortreffelige studioversjonen. Det Goran Bregovic gjorde med den live… Vel, jeg sliter fortsatt med pusten. Nyt!