Vel. Dette gikk jo som det måtte.

Jeg har gått fra å være henrykt, til å bli fullstendig forgapt i Spotifys sosiale funksjoner. Ah. Hvilke nydelige låter som har falt ned i min innboks. Åpenbart seg på andres stjernelister, eller bare gjenfunnet seg i mine.

Jeg har til og med oprettet en barneliste. Ettersom det jo er et langt tryggere sted å la barneøre (og øyne) få leke seg enn feks på ellers så kjære youtube.

Kanskje dette er et uttrykk for den blinde nyforelskelse. Og at jeg om ikke så alt for lang tid vil komme til meg selv, og se at joda. Denne tjenesten er fin. Men at den har sine mangler. Helt åpenbare mangler. Som at jeg feks ikke finner denne der. En av de nydeligste, og mest stjerne-bare sanger jeg vet om. Og ikke nok med at jeg ikke finner den. Heller ikke damen som som synger så vakkert; Anita Lane, er tilstedeværende.

Men jeg forteller meg selv, selvsagt, at slike mangler visste jeg om. Det er ikke nytt. Det at ikke alt er der. Men når det er så nære, kan det godtas. Sier jeg.

Og henfaller til å dele «The World Is A Girl» her istedet.

08.11.12: Tilføyelse. Nå er også Anita Lane kommet på Spotify: Sex O’Clock. Nyt!