Det er noe med denne låten. Som gjør at jeg åpenbart stadig vender tilbake til den.

Muligens er det, som jeg har skrevet noe om her tidligere, ifm annen låt fra samme band, at dette er tonene av noe som en gang kunne bli. Fremtiden jeg ikke husker…

Men like mye som den minner meg om det som kunne skje, minner den meg på den sanneste av alle klisjeer. At livet skjer nettopp nå. Og at noen ganger må man gjøre det selv. Danse altså.

I tillegg. Selvsagt. Er Hellhole Ratrace en usedvanlig sexy låt.