Spirit

Sjekk ut: Æ og Dem – Gjendødsligheta

Først publisert hos Spirit 29.03.14

pressebilde Æ

Slik rocketrøst vi trenger

Æ er sanger og låtskriver Erling Ramskjell fra Træna i Nordland. Med seg på sitt femte album; Gjendødsligheta har han altså Dem, dvs venner og to søsken.

Han har også gjort fine ting på utenlandsk siden deres forrige utgivelse; Avvikerrike kom i 2012. Om det er noe av årsaken til at årets album oppleves som både helere og sterkere enn forgjengeren vites ikke. Men at det har vært en utvikling som omsider bør gi nordlendingen langt flere lyttere, er i hvert fall ganske hørbart.

Der mange andre det er naturlig å sammenlikne ham med sysler med stilisert dysterhet, spiller Æ på bredere mellommenneskelig følsomhet. Selv der han drar på som mørkest er folk-rock-melankolien – tittelen til tross – mer liv laga enn dødsromantiserende. Uten at det skal leses som at romantikken er underkommunisert.

Særlig i singelen … Ka enn og Det vi treng er den påtakelig, finstemt, og ikke minst; håpefull.

Men denne skiva skal ikke bare anbefales for sine varmesøkende, dialektfremførte tekster og fraværet av forlystelser i selvmedlidenhet. Den bør sjekkes ut for sine velklingende, vene og vare melodilinjers skyld. Og så de mange sjangerreisende undertonene da.

mars 31, 2014 0

The Cure – Close To Me (Funkanizer remix)

Først publisert hos Spirit 09.03.14 under tittelen Remixet Søndag.

Alle burde ha en venn som lager mixtapes. Og ennå bedre, er det å ha venner som lager mixer av de mest utenkelige remixer.

Jeg er en av disse heldige som har minst en venn som deler slike med meg. Som en påminnelse, og gjentakelse, av hvordan musikken ble delt for digitale løsninger gjorde det delevennlige så enkelt at man glemte de enkle tipsene. Nå begynner disse miksene å få sin rennesanse.

I artisters promoarbeide er det stadig oftere man får deres favoritter, eller på annet vis, tematiserte samlinger, som en ekstra teaser før og etter egne lanseringer. I den såkalte undergrunnen ble det aldri borte. Eller det gikk under navnet spilleliste. I listene mister man de sømløse overgangene en skikkelig god takning har. Men prinsippet er der. Og så kan man heller innrømme for seg selv, at spillelistene bare har mer gjennomarbeidelse å gå på.

Men tilbake til det jeg begynte med. Mikxtapes av remixer. Det er noe deilig meta over betegnelsen der. Og så får man litt følelsen av at selv om det er soundclouden som spiller, så er skyggen av kassettene der. I dette tilfellet i den mest funky remiksen av The Cure du ikke har hørt før. Eller jeg ikke hadde hørt før en mixtape ble sendt meg i dag tidlig, da den lå der og ventet på å bli lett frem.

Funkanizer har tatt for seg Close To Me. Den er dermed blitt: Oh, så herlig funky.

mars 11, 2014 0

Elektronisk pop flyter pent på dypt vann.

Først publisert hos Spirit 13.02.14

Anniken Jess Iversen, bedre kjent som Anana, kommer med nytt materiale i løpet av året. En plate hun skal gi ut selv.

I løpet av de siste tre ukene har hun sluppet to spor som ikke kommer med på skiva. Begge nyinnspillinger av gamle låter, i umastrert form.

Manierism er dypvannspop av det lekre slaget man stemte henne frem til semi-finale i Urørt for, for et par år tilbake. Jeg personlig stemte henne også lenger. Men, som de fleste vet, Mikael Paskalev, som hun duellerte mot, kom ikke bare forbi. Han kom lengst.

Etter Urørt spilte hun rundt på festivaler, en kort stund. Og så ble det stille frem til i høst. Da slapp hun låten Island, som i likhet med Maniersim og Blomster er produsert av Erlend Elvesveen.

Blomster er for øvrig en fin versjon av hennes Blomster=Tobakk. Men den er også lettere å forstå hvorfor ikke tas videre. Manierism derimot, er så elegant elektronika at høye forventninger til plateutgivelse er høynet.

februar 15, 2014 0

Jeg kan ikke forstå hvorfor denne låta ikke er utgitt i Norge

Redigert utgave av tekst først publisert hos Spirit 30.01.14

Parov Stelar

I siste nummer av Spirit kan du lese intervju med gutta i rapgruppa Herreløse.

Jeg møtte dem på et gjemt og lukket utested, midt i Oslo sentrum. Til stede var også deres manager. I passe uforstyrrende avstand under selv samtalen. Etterpå derimot kom vi i prat.

Han hadde lest bloggen min. Og på topp 40-listen for 2013 hadde han funnet noe som falt i smak. Faktisk hadde han funnet frem det han kalte en treat. Og en treat var det.

Det var nemlig promoplate av Parov Stelars singel fra i fjor høst. Den var til tross for internettet gått meg hus forbi da ingen hadde funnet det for godt å gi den spilletid her til lands.

Keep on Dancing er musikalsk sett derimot lettere funk-tilgjengelig enn mye annet av det østerrikeren Marcus Füreder som han egentlig heter, er kjent for. På andre utgivelser danser han rundt med både elektro- og nu-jazz avarter, og for ikke å glemme elektro-neo-swing.

Uavhengig av sjanger. Det er verd å følge formaningen: Fortsett å dans. Parov Stelar gjør det enklere.

februar 1, 2014 2

AI PHOENIX – IN TIME

Først publisert hos Spirit 26.01.14

Noen comeback kommer overraskende godt på.

Bergensbandet Ai Phoenix gjorde fine enkle, sjarmerende pop-saker så langt tilbake som i 1997. Det var også rundt da jeg begynte like dem. Så kom det to plater i 2000, forteller diskografien. Jeg fikk bare med meg hjem The Driver is Dead. I’ve Been Gone-Letter One fra 2003 hørte jeg nesten like mye hos noen andre. Albumet i 2007 gikk meg hus forbi.

Det er dermed ikke så rart at jeg ikke visste at jeg lengtet etter at de skulle finne sammen igjen, på plate. Nettet hinter om at det ikke er at bandmedlemmene har vært fra hverandre som er årsaken til at de har brukt tid på å ferdigstille Hey now/Being here is everything.

Årsaksforklaringer er imidlertid ikke så viktig så lenge de kommer så godt som dette. Nikkene til Velvet Underground er mer synth-drevne og subtile, lydbildet har beveget seg mot mer eksentriske europeere. Ai Pheoenix er faktisk bedre enn jeg minnes. Og jeg har altså riktige fine minner.

Vinylen ble sluppet fredag. Det er i grunn også akkurat i tide. Eller som de så skitten-synthpopete spiller det selv: In time

januar 27, 2014 0

5 ALBUM Å GLEDE SEG TIL I 2014

Først publisert hos Spirit. 12.01.14

Highasakite. Foto: Tonje Thilesen

Dette er fem av de mange artistene som både kan – og vil – gjøre året som kommer godt.

2014 vil bli et bra musikkår. I hvert fall er det både mange kjente navn, og noen ganske så spennende nykommere, som har tegnet seg for plateslipp de nærmeste månedene.

Flere av dem slapp singler på tampen av fjoråret, eller har vært så frempå at de har kommet med nytt materiale allerede nå. I sistnevnte kategori er engelske Wild Beast. Godt over tre år har gått siden forrige gang man hørte noe nytt fra et av nåtidens mest sexy band. Den gang var det med sensuelle Smother. Wanderlust som kom tidligere denne uken er ikke like umiddelbart kjelende, men desto mer spennende oppbygd, før den ender i et av årets garantert mest suggererende synth-klimaks til ordene: Don’t confuse me with someone who gives a fuck

Angel Olsen ga også ut første smakebit fra kommende skive denne uken. Låten High-Five mer enn hinter om at dette er ei ung dame som har potensiale til å gjøre country interessant igjen. I hvert fall som sødmefylte undertoner for noe som overskrider støy-pop.

I november kom første helt egen låt fra Neneh Cherry siden 1996. Rett nok vil mange nå si at hun gjorde utmerkede ting sammen med det norske jazz-orkesteret The Thing for et år siden, men det var covre. Tilbake på egen hånd har hun samarbeidet med Four Tet. De har produsert hele The Blank Project, hvor lyden for øvrig gjøres av britiske Rocketnumbernine. Sistnevnte sto også sammen med henne på scenen under fjorårets by:Larm.

Emilie Nicolas har ikke kommet med nytt materiale siden sommerens Pstereo. Det gjør seg dermed med et gjenhør til man får høre hvordan hun gjør seg i albumformat. Det er i hvert fall all grunn til å tro at hun vil bil en del av lyden av 2014.

Highasakite har gjennom hele romjulen kommet med snippets, også kalt teasere, for plata som treffer landet allerede om noen få uker. Disse uforskammet lekre korte snuttene gir all grunn til å tro at Silent Treatment både vil treffe hardt, bredt og godt. Eller forresten. Jeg har jo hørt det alt. Så jeg vet at det er vel verd å glede seg til.

Merk: Dette er ikke en toppliste. Bare noe å glede seg med.

januar 13, 2014 0

Ganezha – Bossposer

Først publisert hos Spirit 24.10.13

Nok en bergenser mestrer hip-hop – på bergensk.

Ganezha mener, i følge presseskrivet, at han fyller et tomrom på Bergens urbane musikkscene. Det er nesten for beskjedent.

Inspirasjonskildene for den ubehagelig, elegante hip-hopen, med industrielle undertoner, skal visstnok være Daft Punk, Kendrick Lamar og Frode Grytten. Hvilken av dem som er mest fremtredende kan du jo dømme selv nedenfor.

Jeg synes uansett at Bossposer er skremmende lekre saker.

oktober 26, 2013 0

Elektronika fra den mørke siden av månen

Først publisert hos Spirit 17.10.13

Psykt god utgivelse fra amerikanske Darkside.

Nicholas Jaar og Dave Harrington har gått sammen og dannet duoen Darkside. Det skal verden være glad for.

Debutalbumet Psychic er en av disse platene som vokser fra noe stort til større for hver lytting.

Det er skyggelagt elektronika, med mer enn et par pek til tidlig og på høyden-perioden til Pink Floyd. Det er disko-flørt for de mørkeste hjørner av dansegulvet. Og det er skitten elektro-blues, med skumle, sensuelt ladede, undertoner. Overtonene er astronomiske. For ikke å si; futuristiske.

Sjelden har man hørt et album med så mange røtter i den ikke altfor nære fortid, lene seg så elegant på fremtiden.

Det er ikke ett høydepunkt på utgivelsen. Det er en sammenhengende elektronisk nytelse.

oktober 18, 2013 2

Helt Sjef – Tid for å stemme

For en måned siden skrev jeg at det er noen ting det er verd å gi bloggplass til.
Så skrev jeg litt mer om arbeidsliv- og inspirasjonsprisen Helt Sjef.

Det kom inn 400 nominasjoner og av disse er nå de 20 mest inspireernde unge under 30 år klare for å kjempe om selve prisen. Din stemme avlegger du her.

De ti kandidatene som får flest stemmer vil bli vurdert av en fagjury, som til slutt kårer en vinner 14. november.

Vinneren får 10.000 kroner, en inspirasjonstur til Stockholm og et års oppfølging med den anerkjente ledercoachen Alf Inge Stiansen.

I juryen sitter Shahzad Rana, tidligere arbeidsminister Hane Bjurstrøm, Karolina Kvilhaug, daglig leder i JobbUnder18 og rapperen Kaveh. Prisen er et samarbeidsprosjekt mellom Ungdomsmagasinet Spirit, McDonald’s og fag- og interesseorganisasjonen Lederne.

Det å være inspirerende og initiativrik innebærer jo for øvrig at man evner å gjøre noe med drømmer. Både egne, og dem man skaper hos andre.

Derfor. Her er Trentemøller og Low – The Dream. Åpningsporet på et av høstens fineste elektronika-album. Som for øvrig viser at bare står du på lenge nok, noe dansken har gjort, kan du gå fra å levere lovende, til å gjøre noe helt utenom det vanlige godt.

oktober 10, 2013 0