I can dance, you can dance, dance!

Noe av det fineste med denne festivalen er overgangene. Som denne nettopp nå.

Fra Ulvers harde, kalde klubbunivers, til Ghanesisk house, som det kalles i programmet. Bandet heter Santrofi, og skal være ganske ferske. De spiller derimot som om de skulle være garvede dansemusikere, med den tilgjengeligjorte tradisjonsmusikkens fortegn og såvel over- og undertoner lokale popsjangre fra det sene seksti- og syttitall.

Allsangpotensiale lurer i alle rytmiske avkroker, og treffer midt i publikums fotarbeide. For øvrig en mindre skare ettersom Dylan har dratt flertallet til Orange scene.

Og straks meg med. Bare bevege meg på stedet litt til, først.

Liveblogget under konserten 3. juli, Roskildefestivalen.