Samarbeidsprosjektet Kolstø/Atlanter/Frøkedal hadde æren av å åpne Vindfruen scene. Ganske vegg i vegg med hovedscenen.

Klokka er 1500. Bakken foran er full av sol, og godt over halvfull med mennesker.

Lydbildet lå tettest rocket opp til Atlanters. Det var tid- og stedsriktig, en sløy oppvarming i varmen.

Jeg trakk likevel inn i skyggen, hvor lyden konkurrerte med yttertonene av Spidergawd i Sirkus. Kanskje ikke helt heldig, men det gjorde det om ikke annet klart at det var bedre der fremme i solen.