Da jeg omsider kom meg gjennom den brede køen som var på vei mot Enga, hadde Jagwa Music allerede startet å musikkfeste.
Det var imidlertid ikke noen grunn til å la være å la seg rive litt med på rytmer som ment for rytmiske bevegelser.
Dessverre ble man ikke medrevet så lenge, til tross for vokalistens street-cred-utstråling.
Ensformigheten i all perkusjonen, som kan være trancenderende, ble her bare gjentagende.
På den annen side. Det sydet heller ikke i det hovedsakelig stillestående publikum. Meg selv inkludert. I hvert fall frem til nå mot slutten. Hvor det gynger litt, mer.
Legg igjen en kommentar