Chinese Man, Cosmopol Scene, Roskilde
Chinese Man, Cosmopol Scene, Roskilde

Søndag var Roskildefestivalen 2013 historie. Og jeg hadde hatt 5 lykkelige dager med musikk og vakre mennesker.

I år var jeg der imidlertid, og ganske åpenbart i mangelen på poster siste uken, ikke som blogger. Jeg var helt vanlig GAFFA-journalist.

Det var i grunn vel så gøy som fjorårets opplevelse, da jeg var begge deler. Dessuten hadde jeg jo fordelen av å kjenne noen. Det er aldri galt. Og jeg skulle få bli kjent med flere.

Roskilde er for øvrig mer enn alle de store konsertopplevelsene. Som det selvsagt var flere, og mest, av. Det er også de små øyeblikken. Som damen(?) som i perferomance-installasjonen fortalte om den gang h*n hadde hatt Jesus som en av tre tilhørere. De fem minuttene jeg fikk med meg av estisk doom metall, Kid Koalas vidunderlige vinyl vaudeville, eller da jeg tabbet meg ut med å bære på en altfor tung pc under konserten med kinas svar på Captein Beefheart og derfor måtte forlate Gloria før han som spilte det bassliknende instrumentet rakk å rope mer enn 15 skål. Og selvsagt dagens første, og siste øl, drinkene på morgenkvisten, teltet som var for varmt eller for kaldt, mens flytemadrassen var helt riktig.

I tillegg til alt dette: Det var sol. Mengder av deilig solskinn, også i sinnet.

Alle anmeldelsene jeg gjorde for GAFFA kan for øvrig leses på siden lenket opp øverst her. Der er det også flere bilder. Her følger kun en video fra artisten som var den gledeligste overaskelsen blant bandene jeg kjente minst før festivalstart.

Lurer du derimot på hva som var den beste konserten, er svaret Chinese Man. Som på ingen måte må forveksles med tidligere nevnte kineser. Dette er et sør-fransk dub-kollektiv, som blander danserytmer fra en hver tid, og i grunn også sted.

Før det er tid for å så igjen nyte den australske lyd-designeren Flume med låten «Hold On», må det bare sies skikkelig:

Mange, mange takk Roskilde 2013 for en fabelaktig festival. Vi vil sees igjen!