Man bare vet det. Når en låt heter «Innocence Is Kinky» vil den eventuelt påfølgende videoen leke med uskyld.

Spørsmålet er egentlig bare om det også gjøres smakfullt. I tilfellet Jenny Hval og regisør Zia Annger er svaret så visst er den det. Den er selvsagt også en tanke kjønnspolitisk poetisk.

Og den kler av og på en låt som allerede har både eksentrisk kropp og deilig popsjel.

PS. Jenny Hval minnet meg her på at jeg skulle høre på The Golden Palaminos igjen. Det likner, noe. Men hun er uansett på høyden.