Søk

AnaMe – Aslaug Olettes musikalske dagbok –

Musikk. Poesi. Og lenker til journalistikk.

Stikkord

chinese man

Årets 5 beste konserter

Chinese Man, Cosmopol Scene, Roskilde
Chinese Man, Cosmopol Scene, Roskilde

Det har blitt noen konserter på meg i 2013, også. Dette er de fem som har satt seg best på minnet.

Alle disse har jeg for øvrig anmeldt for Gaffa. Og jeg er helt sikker på at jeg etter alle sammen formulerte noe som i musikalsk rus lød som: Dette er årsaken til at jeg skriver om musikk.

5. Flume. Apollo. Roskilde Festival. Søndag 7. juli

Flume Rokilse Fra anmeldelsen i Gaffa: Det kan være jeg hadde et øyeblikks snev av solstikk. Men da den siste låten bygget seg opp til et klimaks av brutte beats og drømmevokal var det nesten så jeg rødmet av pur elektronisk glede.

4. Mariam The Believer. Kulturkirken Jakob. by:Larm. Fredag 15. februar

Mariam The Beliver - bilde Fra anmeldelsen i Gaffa: Det å plassere henne i kirken var for øvrig et riktig klokt trekk. Hennes ekstroverte og eksentriske soul fikk rom til å vokse seg ennå større. For vel er hun intens og fysisk følsom på plate, men på scenen er hun mer.

3. Baloji. Parkteateret. Oslo World Music Festival. Torsdag 31. Oktober

Baloji -bilde Fra anmeldelsen i Gaffa: Han gjorde det man under andre omstendigheter kunne kalt obskøne bevegelser med mikrofonstativet. Han beveget hoftene mot publikum. Han satt på kne, ba publikum gjøre det samme. For å si at denne kvelden skulle man gjøre det »Kinshasa Style». Så beveget han seg slik det ikke sømmer seg. Det kunne blitt kleint. Men det var helt riktig.

2. John Grant. Parkteatret. Oslo. Onsdag 12. juni

Ikke noe eget bilde fra konserten med mannen som har gjort årets beste skive. Men en panegyrsik tekst fra Gaffa: Det å nevne høydepunkt er egentlig ganske meningsløst. John Grant toppet nemlig seg selv, gang på gang. Likevel forsøker jeg meg på rekken «Why Don’t You Love Me» som ble fulgt av «Where The Dreams Og To Die» før han smilte seg messiansk inn i «GMF». Den ble, som så mange av låtene, fremført med lukkede øyne og en inderlighet bare ovennevnte «Glacier» gjorde vakrere, og viktigere.
[…] Når så hele den siste plata var spilt opp, var det vel ikke annet å vente enn at de hele fem ekstranumrene var eldre materiale. Da kjentes det som man hadde fått nok, og så altfor lite. Og jeg vet i grunn ikke om jeg gråt da han som siste låt ut spilte kjærlighetsballaden «Caramel».

For øvrig: Les bloggomtale fra konserten på Rockefeller i september.

1. Chinese Man. Cosmopol. Roskilde Festival. Torsdag 4. juli

Chinese Man, Cosmopol Scene, Roskilde
Chinese Man, Cosmopol Scene, Roskilde
Da man så trodde det hele var over, og man hadde fått servert en konsert til å bli alldeles andpusten av, kom noe som til forveksling liknet ett ekstranummer. Det bø på kanskje den eneste sjangeren de merkelig nok hadde latt en del i fred, nemlig dubstep. I tillegg klina de til med litt Queen på toppen.
Det er kanskje en klisje å si dette fikk teltet til å koke, men det er likefullt helt sant. Det var nesten så det kokte over.

Takk – Roskilde 2013

Chinese Man, Cosmopol Scene, Roskilde
Chinese Man, Cosmopol Scene, Roskilde

Søndag var Roskildefestivalen 2013 historie. Og jeg hadde hatt 5 lykkelige dager med musikk og vakre mennesker.

I år var jeg der imidlertid, og ganske åpenbart i mangelen på poster siste uken, ikke som blogger. Jeg var helt vanlig GAFFA-journalist.

Det var i grunn vel så gøy som fjorårets opplevelse, da jeg var begge deler. Dessuten hadde jeg jo fordelen av å kjenne noen. Det er aldri galt. Og jeg skulle få bli kjent med flere.

Roskilde er for øvrig mer enn alle de store konsertopplevelsene. Som det selvsagt var flere, og mest, av. Det er også de små øyeblikken. Som damen(?) som i perferomance-installasjonen fortalte om den gang h*n hadde hatt Jesus som en av tre tilhørere. De fem minuttene jeg fikk med meg av estisk doom metall, Kid Koalas vidunderlige vinyl vaudeville, eller da jeg tabbet meg ut med å bære på en altfor tung pc under konserten med kinas svar på Captein Beefheart og derfor måtte forlate Gloria før han som spilte det bassliknende instrumentet rakk å rope mer enn 15 skål. Og selvsagt dagens første, og siste øl, drinkene på morgenkvisten, teltet som var for varmt eller for kaldt, mens flytemadrassen var helt riktig.

I tillegg til alt dette: Det var sol. Mengder av deilig solskinn, også i sinnet.

Alle anmeldelsene jeg gjorde for GAFFA kan for øvrig leses på siden lenket opp øverst her. Der er det også flere bilder. Her følger kun en video fra artisten som var den gledeligste overaskelsen blant bandene jeg kjente minst før festivalstart.

Lurer du derimot på hva som var den beste konserten, er svaret Chinese Man. Som på ingen måte må forveksles med tidligere nevnte kineser. Dette er et sør-fransk dub-kollektiv, som blander danserytmer fra en hver tid, og i grunn også sted.

Før det er tid for å så igjen nyte den australske lyd-designeren Flume med låten «Hold On», må det bare sies skikkelig:

Mange, mange takk Roskilde 2013 for en fabelaktig festival. Vi vil sees igjen!

Fri meg fra en ekte mann

For noen år tilbake – dvs før Knaus – hadde jeg denne tittelen til min smått selvbiografiske detbutbok klar. Og ja, særskriving var intendert.

Det er muligens godt at det hele ble med tittelen, om enn innholdet har en tendens til å gjenta seg. Evt re-aktualisere seg i møte med penere musikkvideoer som feks Chinese Man – Ordinary Man.

Og jeg stiller meg dermed igjen spørsmålet: Er det nå egentlig en vanlig mann man vil ha?

Blogg på WordPress.com.

opp ↑