For noen år tilbake – dvs før Knaus – hadde jeg denne tittelen til min smått selvbiografiske detbutbok klar. Og ja, særskriving var intendert.

Det er muligens godt at det hele ble med tittelen, om enn innholdet har en tendens til å gjenta seg. Evt re-aktualisere seg i møte med penere musikkvideoer som feks Chinese Man – Ordinary Man.

Og jeg stiller meg dermed igjen spørsmålet: Er det nå egentlig en vanlig mann man vil ha?