Det var en festforestilling av de sjeldne Tadsjikistanske/Israelske The Alaev Family serverte på lille Gloria Scene i går.

Det er ikke godt i si hvilke av de østlige middelhavslandene 3 generasjoner Alaev henter inspirasjon fra, men det er heller ikke så nøye. Det er dansemusikk; uttalt med blokkboksaver og utropstegn – uansett. Og Roskildepublikumet – undertegnede inkludert – visste å danse med.

Kun et lite pusterom fikk man da de dro en kjærlighetslåt, fylt med all rytmisk melodramatikk en romanse kan oppdrive. Etter den voldsomme inderlighet, var det igjen tilbake til alvorlig ubekymret dansing. Mot slutten også myndig istemt og iscenesatt av bestefar Alaev. Da var det bare å ta ham på de ordene man ikke forsto og bevege seg taktfast mer. Mye mer.

The Alaev Family har fått hjelp av Balkan Beat Box’ Tamir Muskat på albumet. Og jeg er sannelig ikke sikker på om det ikke også var ham som tok hånd om bassen. Men jeg vet altså ikke… Gjenklangen av hans øvrige prosjekter var der likevel, et sted mellom familiens åpenbare spilleglede og underholdningslyst. Men scenen denne kvelden var uansett bare deres.

Og om man kan si at man ble lykkelig mørbanket av musikkglede, er det nettopp hva denne konserten gjorde.