Først publisert i Spirit 14.06.12

New York-bandet Friends er denne sommerens nye bestevenn. I hvert fall om det er dansende pop-funk venner man vil ha.

For en drøy uke siden slapp Øya-aktuelle Friends den feiende flotte debutskiva «Manifest». Det var en plate man har sett med forventning mot helt siden singelen «I’m His Girl» tok både meg, og store deler av nettet for øvrig, med såkalt storm i fjor høst. Både denne og nesten like sjarmerende «Friend Crush» er selvsagt å finne på albumet. Og kanskje kan de kalles høydepunkter, all den tid de allerede er er gamle bekjente. Men samtidig kan «Manifest» by på flere lekne pop herligheter, som feks den nyslupne disko-flørtende «Mind Control».

I det hele tatt er denne platen en befriende sjangeroverskridende pop-fornøyelighet. Der denne gruppen, med Samantha Urbani i front, forsyner seg ubeskjedent og post-feministisk, av det beste fra så vel det gladeste 80-tall, som gatesmart 70-tall og tidløse bongo-rytmer. Det er ikke direkte revolusjonerende eller egentlig nytt, men det gjør så lite, når det låter så alldeles festlig.

Og legger man til ryktet de har fått på seg for å levere rølpete fester av noen konserter, tror jeg det er allverdens grunn til å glede seg til onsdagen i Middelalderparken. Jeg gjør det i hvert fall.