I går kveld holdt greske Imam Baildi en nesten to timer lang forrykende konsert på Blå. Og jeg var der.

– Har dere det gøy, spurte Lysandros Falireas sånn midtveis i konserten, hvorpå et rungende ja ble parert med: «Det er godt, for det er ikke særlig morsomt hos oss.» Med uttalt henvisning til situasjonen i Hellas.

Det var imidlertid lite som minnet om den greske tragedien denne festaftenen på Blå, der dette elektronika-orkesteret spilte i anledning Oslo World Music Festival.

Elektronika er selvsagt et altfor smalt begrep på denne gjengen som blander greske slagere fra 30-40-50tallet, med balkan beats, middelhavsrytmer, mambo og hip-hop.

Konserten åpnet i instrumentalt balkantempo, før Rena Morfi entret scenen til mer rebetiko-rytmer. Hun fikk etter hvert selskap, og tidvis avløsning, av MC Yinka på vokal, og det hele ble den festligste sjangerblanding, over i mambo og hip-hop og tilbake i eleltronikautgaven av rebetiko igjen. Og i mellom var det brassøyeblikk, der både trompet og sax fikk glimre.

Det var ikke en dansefot som sto stille. Og når MC Yinka sa hopp, jynget det i gulvet. Hver gang.

Utenom disse korte mellomspillene på engelsk, kan jeg hverken si hva det ble sunget om, ei heller stort om hvilke sanger som ble spilt, utover at det var nesten hele det fabelaktige siste albumet The Imam Baildi Cookbook, inkl. «Egypt Strut». Dette ganske enkelt fordi jeg, i motsetning til flertallet av publikum for øvrig, hverken forstår gresk skrift eller tale.

Men at det var en helt rå versjon av La Rumba No Miente. Det kan jeg si.