«Wild Beasts favner det styggeste og det vakreste. Gjerne samtidig.»

Konkluderte jeg med tilføyelsen skjønn kunst, i terningkast seks-anmeldelsen jeg skrev for GAFFA da det britiske bandet tidligere i år serverte verden Present Tense. Det står fortsatt for meg som en av årets aller sterkeste utgivelser.

Mandag slapp de sin fjerde singel derfra. Palace.

I følgeteksten på premieren hos Noisey sier de selv at dette er «a song that we initially thought was at least 93% about love and exploring the body of a new lover»

Det vitner selvsagt ikke videoen om. Den er ikke helt uten sensualitet. Men den har like selvsagt, og tro mot bandets øvrige uttrykk, en ganske så annen ubehagelig form, satt som den er i en kjeller.

Den korsangeren, eller hva man skal kalle ham, kan jo for eksempel ikke være riktig god. Låta derimot. Den er nettopp det. God.

PS. Og ganske malapropos. Mitt nære forhold til denne låten kan være preget at den er en av to jeg våkner til minst fem dager i uka.