Remiks-kulturen har en boom for tiden. Det hender jeg lurer på om annet hvert nye spor er en gammel låt, i ny drakt. Og like ofte tror jeg at det er rett.

Det er i grunn til å bli mett av. For altfor ofte gir ikke den nye miksen originalen det lille ekstra. Er en riktig uheldig fratas låten sine kvaliteter. I tillegg ligger den der, mistanken om at det er lettere å leke med andres saker, enn å skape eget.

Det er selvsagt bare småligheten som snakker, da. I tilfellene som oppleves unødvendige.

En gang i blant. Som nettopp nå i kveld. Tenker jeg derimot at remikser er guds gave til allerede nesten perfekte låter.

Vi vet alle at det er slik at mye skal få mer.

Og det er hva som skjer når BADBADNOTGOD tolker Future Islands Seasons (Waiting on you).

Plutselig er synth-herligheten blitt en nesten myk jazzlåt – med referansene plantet et annet sårt sted på 80-tallet, eller tidligere.

Den voldsomme vokalen blir voldeligere. Det er liksom ikke bare vidunderlig godt når Samuel T. Herring insisterer på at han venter på deg. Selv om det er ennå mer det, også.