Jeg er skikkelig dårlig på å være syk. Derfor er jeg i grunn ikke helt frisk nå. Tror jeg.

Jeg kan jo selvsagt ikke vite. For jeg har i god hypokonderisk ånd googlet på meg en rekke dødsalvorlige lidelser. Og for alt jeg vet kan noen av dem være riktige…

Eller så er det bare den sterke overbevisningen om at jeg egentlig ikke er så syk, som gjør tilfriskningen vanskeligere enn den ellers kunne vært. For eksempel skal jeg jo slett ikke bruke verken tid eller krefter (jeg kanskje ikke har) til å skrive dette.

Jeg skal hvile.

Det er nemlig ro og avslappning som er den uttalte (potensielle) kuren. Sånn i tillegg til varm drikke og honning og slikt.

Men akkurat nå finner jeg lite mer stressende enn det å faktisk forsøke dette konseptet som kalles å gjøre ingenting.

Noe som enten er et godt tegn på at jeg holder på å faktisk bli frisk. Eller det er kroppen – eller kanskje mest hodet – som i fornektelse fremskynder forlenget sykdom.

Uansett. Det kjennes som det i hvert fall er en pen dose helbredelse i den nydelige, småjublende videoen soulsangeren Matthew E. White slapp i dag: Steady Pace.

I hvert fall om jeg også får med meg budskapet…