På fredag spilte Spellemannsprisvinner Tommy Tokyo for et helt utsolgt Parkteateret.

Jeg var ikke egentlig der for å skrive. Så dette er ikke en anmeldelse. Jeg må likevel dele noen ord om en konsert jeg under andre omstendigheter hadde gitt fem sterke stjerner.

Tommy Tokyo entret scenen alene, og dro tre låter før han inviterte bandet inn. Blant dem var det nydelige åpningsporet fra hans siste skive, Mighty Mother som også er å høre nedenfor. Resten av settet, med unntak av det første uttalte ekstranummeret, bidro for øvrig et utmerket band til at han fikk eie lokalet ennå mer.

Han ser ut som en gammeldags sjømmann, Tokyo. Og det ga en utvidet mening da han fortalte at nettopp det hadde vært hans fars yrke.

I hans eksentriske folkrock ligger – foruten de åpenbare amerikanske referanser – også mye av den slags viser som ble sunget av trubadurene blant dem som levde sine liv til sjøs. Selvsagt ikke i form av de skrålende, men av det slaget som er fylt av lun lengsel og heder til dem som ventet hjemme. Og han æret såvisst sine kjære fra krakken der helt fremst på scenen.

Hans spill, og skakke sjarme, ble også en hyllest i seg til noe av det beste i musikken. Nemlig den smittsomme spillegleden, som i hvert fall opptil flere ganger ga meg bieffekten gåsehud.