Først publiserti i Spirit 18.03.12

Atlanter

Fredag slapp Atlanter den riktig så fine debutskiva Vidde. Det ble behørig feiret sammen med et temmelig helt fullt Blå.

Dette er det nye prosjektet til Jens Carelius og Arild Hammerø, begge med kritikerroste folk-rock-album bak seg. I Atlanter har de fått med seg Morten Kvam og Jonas Barsten Johansen, og musikalsk beveget seg i retning bluesen. Her er det innslag av både den opprinnelige maliske ørkenformen, de klassiske sør-statsutgavene og mer syrete rocke-varianter fra flere tiår tilbake.

Sjangermessig befinner bandet seg altså i et åpent landskap, som live viste seg å ha om ikke nødvendigvis større, så i hvert fall mer duvende, flater. Det var også tydeligere at det er selve groovet, og ikke dets opprinnelse som er i føringen.

Og la meg si det først som sist: Det var kun en kvartett på scenen, men etter hvert som de spilte seg inn lød det som det var langt flere. Mest på grunn av den mesterlige måten de trakterte sine instrumenter.

Alle låtene var selvsagt hentet fra Vidde, i en noe omrokkert rekkefølge. Mot slutten av det knappe tre kvarter lange settet sa gitarist og vokalist Arild Hammerø også det man allerede hadde rukket å få godt med seg: De likte å trekke ut låtene. Det var for øvrig også ham som – i tillegg til den falsettimponerende vokalprestasjonen – sto for de korte, sjarmerende samtalene med publikum.

Det er ikke lett å trekke frem enkeltstående høydepunkt fra denne oppvisningen i bluesens grenseløshet. Men for å nevne noe var den hardtslående utgaven av «More Juice Than Zeus» suggererende, «Aye» som spyttet ut av syresand, og den versjonen de gjorde av singelen «Kaktos» ble en ganske så spirituell opplevelse.

Noe ekstranummer var det ikke rom for i det korte formatet de hadde til rådighet. Det forhindret likevel ikke at de dro til med drøye 30 ekstra sekunder med voldsom vidderus, etter at konserten var uttalt over. For min del kunne det gjerne vart i over 30 minutter til.