Denne sommeren kan i beste fall sies å være på hell.

Et av de sikreste høsttegn er at det kommer americana som, om den ikke nødvendigvis gjør årstiden lysere, så blir den i hvert fall både mykere og varmere. Kanskje det også kommer slikt andre ganger, men det er ofte først nå jeg hører den. Skikkelig.

Dermed er timingen av Dylan LeBlancs andre album «Cast The Same Old Shadow» fortreffelig. Som albumet også er det i seg. Hans debut var fin og lovende, nå er han bedre. Og kanskje er det bare været som gjør at jeg later som at dette har noe med høst å gjøre. For aller mest er dette slik følsom folk-rock man får gode følelser av.

Dette er dagens nydelige nyslupne videosingel, og første låt på plata: Part One: The End. Nyt!