For ganske nøyaktig 45 minutter siden skrev jeg ikke en glad-tweet.

Jeg kunne ha gjort det. Formuleringen var så nær. Eller kanskje det var innholdet som var for nære. Til å egentlig formuleres ut i en større offentlighet.

Det var ingen stor hendelse. Men den tilhører den store del av livet mitt, som sjelden er synlig hverken her eller der i det sosiale nettet. Den tilhører den andre virkeligheten.

Og det var hva jeg innså, da jeg ikke skrev den tweeten. Noen ganger er heller ikke en lettelse egnet for deling.

Egnet for deling er derimot Dylan LeBlanc. Denne unge amerikaneren som kom med det særdeles behagelige folk-albumet Paupers Field i august. Inneholdende en av årets mest sjarmerende singler: «If Time Was For Wasting».