Søk

AnaMe – Aslaug Olettes musikalske dagbok –

Musikk. Poesi. Og lenker til journalistikk.

Stikkord

dylan leBlanc

Folkelig høst

Denne sommeren kan i beste fall sies å være på hell.

Et av de sikreste høsttegn er at det kommer americana som, om den ikke nødvendigvis gjør årstiden lysere, så blir den i hvert fall både mykere og varmere. Kanskje det også kommer slikt andre ganger, men det er ofte først nå jeg hører den. Skikkelig.

Dermed er timingen av Dylan LeBlancs andre album «Cast The Same Old Shadow» fortreffelig. Som albumet også er det i seg. Hans debut var fin og lovende, nå er han bedre. Og kanskje er det bare været som gjør at jeg later som at dette har noe med høst å gjøre. For aller mest er dette slik følsom folk-rock man får gode følelser av.

Dette er dagens nydelige nyslupne videosingel, og første låt på plata: Part One: The End. Nyt!

Egnet for deling.

For ganske nøyaktig 45 minutter siden skrev jeg ikke en glad-tweet.

Jeg kunne ha gjort det. Formuleringen var så nær. Eller kanskje det var innholdet som var for nære. Til å egentlig formuleres ut i en større offentlighet.

Det var ingen stor hendelse. Men den tilhører den store del av livet mitt, som sjelden er synlig hverken her eller der i det sosiale nettet. Den tilhører den andre virkeligheten.

Og det var hva jeg innså, da jeg ikke skrev den tweeten. Noen ganger er heller ikke en lettelse egnet for deling.

Egnet for deling er derimot Dylan LeBlanc. Denne unge amerikaneren som kom med det særdeles behagelige folk-albumet Paupers Field i august. Inneholdende en av årets mest sjarmerende singler: «If Time Was For Wasting».

Blogg på WordPress.com.

opp ↑