Søk

AnaMe – Aslaug Olettes musikalske dagbok –

Musikk. Poesi. Og lenker til journalistikk.

Stikkord

folk-rock

Søndagslyd: Torres – Jealousy and I

Det er søndager som bare makter pen og pyntelig lydlegging. Og så er det dem som gjør seg som så meget mer.

Dette er av de sistnenvnte.

Rett nok kan de første minuttene av Torres – «Jealousy and I» villedende gi inntrykk av å kun være vakker folk-rock. Men sakte vokser erkjennelsen av at all enkelheten skjuler en sår råskap.

Hun er bare 22 år, Mackenzie Scott, som er kvinnen bak artistnavnet. Hennes stemme gir inntrykk av flere levde liv.

Og da har jeg ikke nevnt de sterke ordene…

Night Beds

Nå kunne jeg skrevet at når jeg ikke finner sengen, gjør det godt å komme over Night Beds.

Og latet som det bare var et middels ordspill. Det er det jo også, men mest er det ganske sant.

Noe middelmådig er det da heller ikke over den nå Nashville bosatte Winston Yellen, som er mannnen bak bandet. Han har en stemme av slaget som slår pusten fra en, og lager rufeste – men fin – folk-rock. Ikke helt uten røtter i hans nærområde.

«Ramona» er siste singel fra albumet Country Sleep som slippes 5. februar. I november gikk dessverre «Even If We Try» meg stille forbi.

Folkelig høst

Denne sommeren kan i beste fall sies å være på hell.

Et av de sikreste høsttegn er at det kommer americana som, om den ikke nødvendigvis gjør årstiden lysere, så blir den i hvert fall både mykere og varmere. Kanskje det også kommer slikt andre ganger, men det er ofte først nå jeg hører den. Skikkelig.

Dermed er timingen av Dylan LeBlancs andre album «Cast The Same Old Shadow» fortreffelig. Som albumet også er det i seg. Hans debut var fin og lovende, nå er han bedre. Og kanskje er det bare været som gjør at jeg later som at dette har noe med høst å gjøre. For aller mest er dette slik følsom folk-rock man får gode følelser av.

Dette er dagens nydelige nyslupne videosingel, og første låt på plata: Part One: The End. Nyt!

Blogg på WordPress.com.

opp ↑