Jeg sto langt unna, gikk nære, og unna igjen. Litt som Ane Brun – konserten også, selv om den i grunn hatt mer av en stigende kurve. Fra kun såkalt fint til noe som nå likner levende. Men jeg tar meg i å tenkte, stammetrommene til tross, at det er altfor mange som bruker druide-drakt for tiden. Om sjangeren kler det, eller ikke…