Storslagne Shearwater

Først publisert i Spirit 27.06.12

Søndag spilte Shearwater storslagent for altfor få fremmøtte på John Dee.

Shearwater ved vokalist Jonathan Meiburg. Foto: Ann-Kristin Bloch Helmers

Jeg velger å tro det var fotballen som må ta skylden for at det var så sørgelig få som var møtt frem for å høre Texas-rockerne i Shearwater denne kvelden. For hverken bandets kvaliteter på de siste par platene, eller gode live-rykte, skulle tilsi at det var så skrint i lokalene. Til alt hell tok både vokalist Jonathan Meiburg og resten av bandet likevel frem sine beste sider.

Benådet stemme

Fra første strofe omfavnet Meiburg publikum med sin vidunderlige røst. Og om grepet kanskje ikke festet seg helt før mot slutten av åpningslåta «The Snow Lepard» fra albumet Rook (2008), var det ingen tvil om hvem som eide lokalet da sisteplatas tittelspor: Animal Life og mektige «Castaways» fra «The Golden Archipelago» (2010) fulgte opp.

Shearwater er imidlertid mer enn Jonathan Meiburg, og hans uforglemmelige stemme. Dette ble ennå tydeligere på scenen enn i studioproduktene. Den ubestridte frontmannen snakket både tørrvittig med sine fire sidemenn og publikum. Og, ikke minst, det rykker hardt i alle rockeføtter når bandet gir seg hen til hele 3 samtidige gitarer, eller trommisten støttes av en perkusjonist til, i tillegg til hva synthen frembringer av harde beats.

Langsomt og voldsomt

Det meste av låtmaterialet var ikke uventet hentet fra Animal Life. Det eneste overraskende i så måte var kanskje at platas i mine ører sterkeste spor, og siste singel; «You As You Were» kom tidlig i settet. Men så var den til gjengeld både råere og mer intens enn kanskje forventet også. I det hele tatt var det et massivt, og tildels voldsomt lydteppe som traff det fåtallige, men henførte, publikum kjærlig hardt.

Etter hvert som konserten gikk mot slutten kom den seigere, skjeggete rocken fra Shearwaters hjemtrakter tydeligere frem. Det lød nær et langsomt fyrverkeri, som ble nydelig fadet i første ekstranummer. Da sto Meiburg alene med gitaren på scenen og fremførte Hail, Mary akkurat passe lavmælt sterkt.

Deretter ble det rom til to villvakre låter til før denne storslagne konserten ble avrundet med en rivende cover av R.E.Ms «These Days».

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s