Først publisert hos Spirit 16.04.12

Fredag gjestet for første gang den tyske elektronika artisten Apparat Oslo og Blå. Slike gjester vil man ha flere av, for dette var fabelaktige saker.

Apparat på Blå.

Apparat er Sasha Ring. På scenen hadde han imidlertid med seg Raz Ohara på tangenter og Jörg Waehner på trommer, samt to strykere. Sistnevnte var for første gang med ham ut på turné. Og det er bare å berømme investeringen, for de bidro uten tvil til å heve konserten fra veldig bra til bedre.

Det beste av alt

Det var ikke lett å vite hva man skulle forvente denne fredagskvelden, all den tid Apparat de siste årene har beveget seg fra dansegulvs-techno, via post-techno til folktronika og ambient på sin siste fine utgivelse «The Devils Walk». Etter hvert som konserten tok form gjorde han imidlertid all usikkerhet til skamme, ved å ta for seg det beste fra alle sjangre, og litt til.

Det meste av låtmaterialet var selvsagt hentet fra det siste albumet. Men fra scenen ble de nær overjordiske musikkstykkene både industrialisert og forstørret. Det kledde Blås klubbestetikk utmerket, og samtidig var det som min sidemann uttrykte det; lyd av stadionformat.

Gjentakelsens utholdelige letthet

Den underliggende brutte monotonien i Apparats låter, ble tydeligere live. Og særlig utfoldet dette seg i låtene Escape, Ash/Black Veil og den skjønne, sakrale singelen Song of Los. Sistnevnte fikk for øvrig også publikum til å bryte ut i spontan forsøksvis allsang.

Dette var imidlertid ikke en konsert der enkeltlåtene sto frem. Det var helheten som var virkelig besnærende, i det musikken beveget seg i oppstykkede, kjærtegnende post-elektroniske gjentakelser både i og mellom låtene, og Sasha Rings mange Danke. Samtidig som balansen mellom den tunge danse-krevende bassgangen og de mer svevende stryker-partiene var nydelig satt. Og etter en drøy time med hard ynde, var det bare helt riktig når vidundelig myke Black Water fikk avrunde denne oppvisningen i eksperimentell elektronisk fortreffelighet.

Unødige heftelser

Nå kunne jeg heftet meg med at et lite mindretall av publikum viste seg ikke bare som urutinerte konsertgjengere, men også var rent uhøflige. Det skulle nemlig være unødig å gjøre oppmerksom på at høylytte private samtaler bes takes lengst bak i lokalet, eller aller helst, helt andre steder. Men dette irritasjonsmomentet blekner likevel fullstendig mot Apparats formidable opptreden.