Denne uken ble jeg selvstendig. Selvstendig næringsdrivende. I eget foretak.

Foreløbig er det ikke de store endringene fra forrige uke. Sånn rent arbeidsoppgavemessig. Jeg har jo gått for den myke overgangen, med å beholde min gamle arbeidsgiver som kunde. Men, det er jo ikke slik at en (eller faktisk to) kunde(r) er noe å bli fet av. Sånn i lengden.

Dermed må jeg ut å selge. Selge meg selv. Og min kunnskap.

Sistnevnte er jeg trygg på. Det var det med å se meg selv, som en del av salgspakka, som drar meg ut av komfortsonen.

Imidlertid, om det var komfortabelt jeg ville ha det. Ville jeg jo fortsatt hatt en fast jobb. Faste arbeidstider. Og en gjennomstrukturert tilværelse. Kanskje jeg til og med ville eid en bil. Men det gjør jeg altså ikke.

Så. Uansett om det er en tanke skremmende å skulle ut der, i den store virkeligheten, og si: Hei, dette er meg, dette er hva jeg kan, dette er det du får. Så er det mer skremmende å ikke forsøke.

Dagens låt er da, som seg hør og bør, av det oppbyggelig slaget. Feiende, flott og fengende fra forrige plata til Johnossi: Man Must Danse. For ja, det må man; danse altså.