Noen ganger forelsker jeg meg. Hodestups. Heldigvis er det som oftest i musikalske skjønnheter. Som feks låten som følger under her. Rising av Lhasa De Sela.

Det var kjærlighet ved første lytt. En intens forførelse. Som ikke bare har vedvart, den har blitt sterkere. Etter hvert som jeg har lært tonene å kjenne. Hørt låta i samenheng med resten av det flotte selvtitulerte albumet den er hentet fra. Jeg har til og med hørt at kanskje, når det kommer til stykket. Er et  par av de andre sporene på plata vel så betagende. Men det var denne jeg falt for. Denne jeg setter på. Først.

Og for øvrig. Vil jeg tro. At om så skulle skje. At man ble forelsket i annet enn et lydbilde. Vil denne  feks være noe man ville lytte til. Mye.