Søk

AnaMe – Aslaug Olettes musikalske dagbok –

Musikk. Poesi. Og lenker til journalistikk.

Stikkord

spilleliste

TOPP 20 ALBUM FØRSTE HALVÅR 2020

Det har vært litt av et halvår, men også for noen måneder det har vært for god musikk.

Les mer «TOPP 20 ALBUM FØRSTE HALVÅR 2020»

TÅKELUR – En spilleliste mot hjernetåke

20200326_154732-01

Hold my hand
I am afraid
Please pray for me
When I am away
Comfort the girl
Help her understand

Les mer «TÅKELUR – En spilleliste mot hjernetåke»

Spilleliste for ting jeg savner. Del 1: Svømming

Det er mye som ikke lenger er hvordan det var for bare drøye to uker siden.

Les mer «Spilleliste for ting jeg savner. Del 1: Svømming»

Oppsummert: 2010 – 2019 albumliste

20180714_230155-01-01
Meg mandag 30. desember 2019 – og så et slør av fyrverkeri, fra en aften tidligere.

Takk siste tiår, velkommen all ny musikk, og annet, i det neste.
Les mer «Oppsummert: 2010 – 2019 albumliste»

(Musikkåret) 2018 oppsummert

oppsummering
Havnepromenaden, Oslo, søndag 30 desember 2018. Foto: Aslaug Olette Klausen

Inkludert listen over årets 50 beste album.

Les mer «(Musikkåret) 2018 oppsummert»

79 gode låter som ikke er på årets beste album

20180714_230450-01
Foto: Aslaug Olette Klausen

Spilleliste 2018 del 1: Så forbanna vakker.
Les mer «79 gode låter som ikke er på årets beste album»

Dette mener Spotify jeg hørte på i 2018

20181102_231051-01
Nakhane i Kulturkirken Jakob under Oslo World Foto: Aslaug Olette Klausen

80 711 strømmede minutter. 106 prosent flere ikke-mainstreamartister enn den gjennomsnittelige Spotifybruker.
Les mer «Dette mener Spotify jeg hørte på i 2018»

Disse 10 skulle vært listet blant årets beste låter

alternative topp 10

Det er alltid slik, når man lager en liste over året som har gått, før det er over. Så er det noe som glipper.

Enten fordi musikken først utgis etter at listen er publisert, eller fordi man (gjen)oppdager musikken, i ettertid, eller bare så sent at det trengs flere lyttinger før plass kan innvilges.

Dette er 10 låter jeg enten har kommet over, kommet på, eller bare kommet frem til at skulle ha hatt pene og høye plasseringer på en eventuell utvidet topp-liste for 2014.

Låtlisten, slik den står er selvsagt riktig for da den ble publisert.

Denne er bare bredere. Og kanskje uttrykk for slikt en så altfor lett går forbi. Men som jeg nå husket å stanse ved, likevel.

Rekkefølgen er unummerert. Men det er ikke gitt at det er helt tilfeldig plassering, likevel.

God fornøyelse!

Ana Tijoux feat Shadia Mansour – Somos Sur

Chilenske Tijoux har her slått seg sammen med palestinske Shadia Mansour. Det gir politisk rap, med mening. Og ikke minst stil.

Piers Faccini & Vincent Segal – Cradle To The Grave

Låten er hentet fra et album, hvor egentlig alle låtene bør trekkes frem. Det er vare, enkle, subtile og sublime tolkninger av så vel gammel visesang, som folkrock og ballader fra førkrigstiden. Alt utført av en midlertidig duo bestående av sanger og gitarist Faccini og cellist Segal.

Pharmakon – Body Betrays Itself

Jeg har skrudd av denne låten, denne skiven, artisten. Mer enn en gang. Den beskriver bare så altfor elektronisk støyende godt ubehaget, smerten og maktesløsheten Margaret Chardiet opplevde da hun brått ble syk og måtte får utført et kirurgisk inngrep.

Elliphant – Revolusion

Egentlig er det en annen låt av Elliphant jeg har hatt på repeat i år. Den ble veiet og funnet for lett for topp 30 listen. Hvordan jeg så glemte å trekke frem denne elegeante EDM-nære trapstep-låta, det skulle jeg gjerne visst.

Parov Stelar – Clap Your Hans

Den østeriske elektroswing pioneren Marcus Füreder fornekter seg ikke. Også årets EP er like mye til å swinge seg til som det meste annet han har gjort. Her er man virkelig tilbake til det glade tyvetallet. Det blir man skikkelig glad av.

Moonface – City Wrecker

Moonface er en av svært få artister jeg har sett i år, uten at det har hatt en eller annen sammenheng med jobb. Jeg ville bare se på, og nyte, mannen og pianoet. Den gang kom han for sent over fjellet. Konserten på Mono forskjøv seg, men ente så godt at jeg tenkte skrive om det her. Men jeg valgte å bare la opplevelsen være min. Noe som selvsagt er synd, her jeg sitter uten notater til å si om han spilte denne her som en av de nye, ikke-utgitte sangene. Innimellom alt som var så alldeles nydelig hentet fra fjorårets Julia With Blue Jeans On. City Wrecker er tittelsporet fra høsten oversette EP. Jeg så den på FB da den kom, men da den ikke var til å legge på Spotifyminnet, forsvant den litt. Heldigvis kom minnet tilbake.

Tanya Tagaq – Caribou

Kanadiske Tanya Tagaq omtaler selv det hun gjør som inuitisk protestmusikk. Og for å sitere popmatters: «Dette er ikke pop, det er ikke rock, det er ikke folkemusikk.» Samtidig er det jo også det, innimellom strupesangen og den ville, vakre. sensuelle primale estetikken.

Vessel – Red Sex

Vessel leker med SM-estetikk både visuelt, i albumtittelen Punish, Honey og ikke minst; i den pulserende elektronikaen. Men der det hos så mange andre blir såvel forutsigbart, som påtatt og kanskje til og med kjedelig, får Sebastian Gainsborough frem en lekker nærmest fysisk fandenivolskhet. Frekt godt.

D’Angelo – Another Life

Noen av de store ordene som har blitt D’Angelo til del etter at han viste seg å være årets desemberoverraskelse skyldes nok både nostalgi og gjensynsglede. I tilfellet Another Life er all rosen imidlertid så helt på sin plass. Slik kan og skal og bør soul-funk gjøres. Det er ren musikalsk frelse.

Stromae – Tous Les Même

Denne ble egentlig gitt ut i Belgia i 2013. Men andre steder, og for meg, er den av året. Jeg hadde hørt den, før jeg leste om den hos NPR igjen sist uke. Jeg husket videoen. Belgisk EDM – med innhold og mening. Og gud hvor godt den gjør.

50 viktige låter den gang da

Foto: acappsaddict/flickr
Foto: acappsaddict/flickr

I går ble jeg utfordret i den nye listefarsotten med 10 viktige album som går på Facebook nå. Jeg gjorde det fort, enkelt, og sannsynligvis helt galt. Og riktig i form av at det var de 10 platene jeg først kom som hadde betydd noe, rent personlig. Alle mest en gang for lenge siden, om enn Nick Caves Boatman’s Call, som toppet listen. Den står jeg på alle måter inne for.

Men jeg følte litt på at jeg nesten jukset litt. For den var jo ikke fra de årene musikksmak formes. Den viste bare album som jeg hadde fysisk nok til at de huskes som betydningsfulle.

Derfor har jeg brukt en drøy time nå, på å sette sammen de 50 låtene jeg klarer hente ut fra hukommelsen som viktige fra tiden frem til jeg var ferdig på ungdomskolen. Det er så vidt jeg vet de formative årene. Det er helt sikkert bedre låter som skulle vært med, og ennå sikrere, låter jeg burde skamme meg over å trekke frem. Men de var der da. Som akkurat det jeg trengte, ville og ønsket å sette på, igjen og igjen.

Noen av dem førte til at kassetter ble spilt ihjel. Noen gir fortsatt finere minner enn kvaliteten jeg ikke hører. Men kanskje morsomt er det likevel å se at det ikke er noen egentlig ensretting.

Så mest til egen forlystelse, og mulig nostalgisk glede for noen flere. Her er de 50 låtene Spotify har tilgjengelig av hva jeg mente var det viktigste å høre på den gang da. Kun en låt per artist, og i helt tilfeldig rekkefølge.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑