Og så deilig det noen ganger er med skikkelig streit rock. Som følger alle grepene i boka, som om de var nye, friske, freidige.

Nesten frekt er det, hvordan London-kvintetten bare funker. Det selv om slikt har blitt gjort ikke bare før, men også før det.

Ikke er det noe nevneverdig showmanship heller. Sånn utover tight samspill, vokalveksling, hvor utvilsom frontkvinnen vet best, posjonert pøs.

Tidløse kvaliteter, altså. Ispedd litt folk-harmonier. Ikke feil.

SANNTIDSTEKST: skrevet stykkesvis og delt underveis. Publisert på konsert, eller på vei ut.