Det tar to minutter og en umulig kryssing av bakre rad å skjønne hvorfor hun her kalles stjerneskudd i programmet.

Countryen er så popkommersiell dejlig at det er en fryd.

Og når jeg skriver pop mener jeg nok den kredible, emosjonelle, ekstraavagante dansbandvarianten. Samt, siden dette tross alt er Danmark. Vi snakker visepop-arven etter Kim Larsen og Hanne Boel. Vi snakker større scene om et par år.

Skal man ellers dømme etter publikumstekke har ingen trukket så mange som dagens to danske navn. Og derfra igjen kan konklusjonen, som selvsagt også er litt feil, trekkes, om at der er det lettfordøyelige som trekker. Men like selvsagt, det er det lokale – og så finværet da.