Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær, heter det. Jeg hadde sistnevnte tidligere i dag. 

Ponchoen skulle holdt til anklene. 

Så vendte en svært våt nese hjem igjen, og vel tilbake, mer velkledd etter forholdene, gikk jeg lettere umotivert opp i bakken ved hagen – og hørte derimoy en svært motivert Danny Brown. Og ikke minst djen som dro skiver bak.

Det var armer og hender og slepen, for ikke å si nonchalant strøken miksing, balansert mot en rapping minst like utagerende tilbakelent. 

Jeg kunne skyldt på bedre regntøy, men det var musikken som kanskje overraskende for egen smak lettet stemning frem mot Spiritualized. Nå.