Jeg fylte nylig år. Et slikt alvorlig, rundt, symboltungt år. Et år som forteller at nå, nå har jeg ugjenkallelig blitt voksen.
Jeg har vært voksen lenge. Gjort alle de voksne tingene. Utdannet meg. Giftet meg. Fått barn. Skilt meg. Jobbet, og jobber.
Ettertanken, eller kanskje ettertenksomheten, kom likevel snikende, i ukene før, og nå uken etter. Det handler kanskje om historiene vi forteller oss selv. Historien jeg forteller meg. Historien jeg velger å fortelle meg.
Det er kanskje mest det som gjør at jeg forstår, mer enn kjenner, at mine fortellinger nå er voksne, tilårskomne. Det er flere nyanser, flere forbehold, flere erfaringer, rikere, enn de en gang var.
Det handler også om valg, og valget av hvilken historie, jeg vil fortelle. Til meg selv, og til andre, eller til noen. Analogt, eller digitalt, eller ingen av delene. Hva som er bare mitt.
Et av disse øyeblikkene tenkte jeg; «uten fast arbeide, alenemor, osv av mer eller mindre ulykkeligheter», et annet øyeblikk; «kanskje flere deler drømmejobb, et flott barn, en anelse frihet og muligheter». Begge deler like sanne. Samme historie, ulike fortellinger, ulike betydninger. Ulike svar i livsregnskapet.
Som oftest husker jeg fortelle meg sistnevnte historie. I de delene om til en hver tid passer best.
Kanskje er det uansett passende, at den musikken, det albumet, jeg har hørt aller mest denne måneden, er Agnes Obel – Citizen of Glass. Selvsagt fordi det er et album jeg har skrevet en lenger anmeldelse av. Men selv uten den tiden det tar å finne ordene til å formidle klangen, ville jeg hørt det mer. Som jeg fortsetter å lytte…
Og tenke at en tanke eldre. Det er mest – om ikke bare – fint.
AnaMe - Aslaug Olettes musikalske dagbok - 
Det er en stor missforståelse å tro at man er voksen fordi om man har nådd en viss alder. Jeg tror det er 18 år som er streken da barna jubler over å ha blitt voksen, men sprit får de ikke kjøpt og må låne pappas bil en stund da de nettopp har fått lappen. Det er ikke det helt store ..og hjernen er ikke en gang ferdig utviklet før de er 25. Da burde vel myndighetsalder være… nettopp 25 år?
Jeg kjenner forresten en som er førtiss og han er langt fra voksen. Det er ikke der det ligger skjønner du. Voksne er modne erfarne mennesker med et intelligent språk uten ukvemsord, de lyver aldri, dreper ikke, holder ord, stjeler ikke eller fremmer egne interesser på andres bekostning, og de har omtanke for andre og fellesskapet. For å nevne noe. Disse har en naturlig autoritet. En utdøende rase er jeg redd.
…gjort de voksne tingene? Der lurer du deg selv igjen. Lina Medina fra Peru er den yngste jenta som har fått barn. Hun var fem år og syv måneder da hun fødte. https://en.wikipedia.org/wiki/Lina_Medina Et russisk tilfelle ligger nær.
Det er til og med vanlig at barn gifter seg og skiller seg, i hvert fall i andre deler av verden. http://www.dagbladet.no/nyheter/61-barn-var-gift-eller-forlovet-da-de-kom-til-norge-fra-syria/64033615
Så hvor vil du henne med dette da?
«Det handler også om valg, og valget av hvilken historie, jeg vil fortelle. Til meg selv,»
OK, jeg forstår
Da skal jeg ikke betvile at du er voksen hvis du sier så (blunk, blunk), men ville bare minne på at alder bare er et tall, og at jeg faktisk så Roxette på bloggen din…
LikerLiker