Dette er ikke en fullstendig omtale av konserten. 

Det skyldes ikke hva PJ leverer der fremme.

For øvrig alt til nå hentet fra sisteskiva. Strengt, stringent og strøkent.

Øverst i bakken over scenen skjemmes lyden dog litt av sirkus-bassen. Først når hun tar i på lydnivåets sterkeste er det de tonene jeg vil høre som når meg, mest.

Det er som den skjønnheten jeg forstår utspiller seg ikke riktig når meg, ikke helt inn. Ikke helt gir gåsehud av andre årsaker er den altfor kjølige luften. Men jeg forstår at det er der, lenger fremme. Kanskje bare noen rader lenger ned tas det del i et musikalsk univers, der det som skjer her og nå vil kunne oppsummeres i «formidabel oppvisning».

Skjermene avslører en fremføring og en tilstedeværelse, en forestilling i ren rockekunst.