Øyafestivalen 2016 er i grunn godt i gang. 

Jeg kom i tide til to låter med Aurora. Det er for sent til å si noe egentlig om konserten, og for sent til en rekke navn det kunne vært verd å si noe om. Og ikke minst, se og høre.

Men bedre sent enn aldri, som det heter. For jeg skal, som så mange år tidligere, dekke konserter. Her, på bloggen, live og underveis. Med hva det inbebærer av tekster etter innfallsmetoden.

… Og Aurora. Hun var altså langt tryggere på scenen, det lille jeg så, enn begge gangene jeg overvar henne i 2014. Det rakk jeg å se.