Det er ikke jeg som gråter. Ikke bare.

Det er vi. Vi som skriker ut vår smerte over å ikke lenger være til.

Du som sa du ikke ville. Jeg som ikke kunne, si mer.

Oss.

Som ikke lenger finnes, annet enn som hverandre.

Hver for oss.

________________

Sjelden har det vel vært mer passende å dele Sondre Lerches Sentimentalist. Rett nok fra 2014. Men den er like nydelig i dag, også.