Jeg skriker

Skriker
I rommet
På fjellet
I skogen
Fra den ytterste nøkne ø
Skriker jeg 

Ut

I dine armer
Mellom dine lår

Inn

Skriker jeg
La meg komme
Inn

— Skrev jeg for en drøy uke eller to siden. Jeg hadde noen toner i hodet. Noen jeg visste passet. Jeg hadde bare ikke hørt dem ennå.

Så kom jeg brått over disse flunkende nye låtene fra James Blake. De var riktige. Denne var riktig. Dermed havnet Radio Silence her. Delt, sammen med ovenstående. Kanskje helt uten sammenheng for øvrig.