Først publisert hos Spirit 04.09.13

Foto: Sara Spilling
Foto: Sara Spilling

Det skjer mye musikalsk morsomt i Trondheim for tiden.

I siste utgave av Spirit trakk musikkredaktøren frem LoveLoveLove som noe å glede seg i høst. Dette Trondheimsbandets label; Kakaomusikk, har imidlertid flere interessante navn i den såkalte stallen.

Ikke minst bandet Broen. 6. september utgjør de den ene halvdelen av titommeren: «The Split Jump Drug EP. De øvrige to sporene kommer fra Invader Ace. Og uten forkleinelse til sistnevntes så visst fengende dansemusikk, det er Broen som virkelig fester seg.

Plateselskapet omtaler dem som en pionerjolle i det norske musikkfarvannet. Jeg skal ikke si det er treffende, all den tid det i grunn er en temmelig traust båttype. Men det er et morsomt ordspill på et band som med sin blanding av spoken-words, elektro-pønk og eksperimentell afro-pop gjør noe ganske musikalsk vågalt.

Rett nok kan man trekke linjer mot noen sterke kvinner fra 70-tallet, og til dels 90-tallsundergrunn, så helt nytt er deres samfunnsengasjerte uttrykk ikke. Det gjør dem imidlertid ikke mindre spennende. Og man må ganske enkelt digge tekstlinjer som:

What/What is my point?!/ Do I Even Have one…/Whatever/ Oh/ Feminism/

Linjen er hentet fra «Just Like Coco», sistelåten på nevnte EP. Det er en slik låt som burde bli en hit. En slik skikkelig stor hit.

Broen består for øvrig av Anja, Marianna, Heiða, Lars Ove og Hans. De har også spilt i Ósk, Snøskred, Your Headlights Are On og Moskus.