Først publisert i Spirit 22.08.13
stian fjelldal

Kan man fortsatt lage god politisk pop i verdens rikeste land?

Det er noen tiår siden sist det var store protestbølger i norsk popmusikk. Det har rett nok vært noen hederlige unntak for politiske meldinger å spore i mellomtiden. Særlig innenfor rap- og hiphop. Men selv fra de kanter har man ikke hørt stort om sosiale problem, eller andre samfunnsorienterte tema i det siste.

Det er i det hele tatt ikke for mange ting å kjempe for i et samfunn som har alt. I hvert fall er det hva man blir fortalt. Og dermed kan man la musikere fra land hvor tilstandene ikke alltid er tilfredsstillende stå for fengende musikk med mer mening.
Sørlendingen Stian Fjelldal mener imidlertid det fortsatt skal være mulig å komme med hva han selv kaller prinsipielle stikk, i en ellers fornøyelig popinnpakning. Og det er nettopp hva han gjør med sin siste singel: «I verdens rigeste land». Med stort hell.

Bakgrunnen for låten er kontrasten mellom de mange millioner arbeidsledige ungdommene lenger sør i Europa, og at man i Norge har navere.

Forskning viser nå at sistnevnte kanskje ikke er det problemet som ble hevdet. Slikt kan imidlertid ikke komme i veien for en god historie. Som denne låten jo også er.

Dessuten er teksten uansett litt sann. I hvert fall om man legger den som soundtrack til årets valgkampdekning. Og det synes jeg man burde.