Blur - Enga - bilde

Dette er ikke en anmeldelse av Blur på Enga. Dette er en tilnærmet bejubling av de første rundt drøye 40 minuttene av konserten. Fra den åpnet så alldeles stemningsettende riktig med «Boys and Girls» til jeg forlot åstedet like etter at den nåtidige versjonen av «Tender» hadde foldet seg ut i gåsehudskapende allsang.

Forresten var ikke alt bare jubel. For det var også et anstrøk av daterthet i låtutvalget inni der. Men slikt er jo flisespikkeri, når Damon Albarn har funnet frem sin frustrerte, frenetiske, og energisk sjarmerende side. Inkludert hopping.

Jeg sliter litt med å si at han fremsto sympatisk, men det er ikke så nøye, egentlig. Det blir bare litt bissart når jeg tenker på at jeg alltid tenkte på Blur som de snille gutta i de berømmelige feidene med Oasis.

Det er heller ikke så mye kos i nostalgien som trenger seg på. Til det er jo Blur egentlig alt for eksentriske. For eksempel «Beatlebum», som på plate er denne bittersøte lille saken, dras i liveformat ut i langt mer heftige takter.

I det hele tatt slo det meg, mellom et par ikke fullt så høydepunkt, at det Blur gjorde den gangen 90-tallet. Det klarer de å gjøre igjen. Eller ennå. Det var nemlig dengang bandet som ga den gode feststemningen. Ikke rølpet. Eller veivingen. Men den hvor man smilte bredest, og lettest. I alle betydninger av å ikke ta for tungt på det.

Sistnevnte ble også tydelig på Enga. Særlig i siste låta jeg altså fikk med meg. For i all høystemtheten i «Tender», kom noen uhøytydelige nikk.

Jeg vet jo ikke hva jeg gikk glipp av etterpå. Jeg er sikker på at det var vel verd å få med seg. Men som nevnt så uttalige mange ganger før, det er ikke alt man kan gjøre.

Noen ganger er det bare riktigst å ta hensyn til 9åringen som etter å ha begeistret hoppet og filmet seg frem til da, og fått lov til å stå litt på Pepsi Max-vipområdet (Stor takk til dem!), sier fra at han er trøtt.

For tross alt. Blur var størst den gang da. Og om jeg sammenlikner med forrige gang jeg så et brit-pop band sto gjenforente på en Øyascene. Så hadde det vel vært verre å forlate Pulp.