Først publisert i Gaffa 26.09.12

Lørdag spilte de islandske folk-pop yndlingene Of Monsters and Men for et utsolgt Parkteateret. Gaffa møtte dem på bakrommet før konserten.

Of Monsters and Mens ferd mot stjernene startet med at de i 2010 vant den årlige bandkonkurransen Músíktilraunir. Det var etter bandets beskrivelse en helvetesuke i spillejobbing, som altså ble kronet med ære og berømmelse, en flybillett og et gavekort på pizza. Det er imidlertid kun førstnevnte de har sjekket inn.

– Det er gøy bare å delta, og noen av våre beste venner har vi møtt der. Men mest er det jo en strålende måte å få vist seg frem på og møte de rette folka til å ta en videre. Tidligere pleide det også å følge med en platekontrakt til vinneren, men den forsvant med finanskrisa, så nå er det mest æren man spiller for. Det beste med å vinne er at da kommer alle folka i musikkbransjen til oss. Og er man flinke nok, kommer resten. Dessuten får man festivalen Iceland Airwaves, som jo er et utstillingsvindu i seg selv.

De understreker for øvrig at det ikke er arroganse som er årsaken til at de ikke har benyttet billetten de fikk i premie av Iceland Air. Derimot er årsaken at de kun var fire da de vant, mens de nå er hele 6 stykker i bandet, som altså er to mer enn premien dekker. Istedet har de lagt igjen betydelige summer til flyselskapet i såkalt ordinære reiser.

Blandede følelser

Bandet avslutter denne kvelden en to måneder lang turné, som bl.a har inneholdt en rekke fulle hus i Statene.

– Det er mange blandede følelser nå. Det blir godt å komme hjem. Faktisk skal vi være på Island en hel måned før vi skal tilbake til Amerika frem til jul, og så blir det turneliv igjen nesten helt frem til sommer. Sannsynligvis kommer vi til å ønske vi var på tur hele tiden mens vi er hjemme, og motsatt når vi reiser ut. I det hele tatt kan man jo spørre seg om det er mulig å noen gang bli fornøyd.

Dette med motsetningsfylte følelser er for øvrig gjennomgående for Of Monsters And Men musikalsk sett også. I arbeidet med debutalbumet My Head Is An Animal som ble sluppet på Island for nøyaktig ett år siden, og her til lands i april, var kontraster en viktig ingrediens.

– Melodier var det første, det andre og det tredje vi tenkte på da vi laget plata. Og så kanskje tekster, men melodien i ordene er viktigere enn innholdet. Vi ville lage en vegg av lyd, der ikke noe enkelt instrument skulle stå frem, men utfylle hverandre. Noe er lyst og noe er mørkt, og det oppstår en egen spenning når låter som er lyse og lette, spilles inn på vinteren, eller i vinterlåter som møter sommerlys. Den bevegelsen ville vi ha frem.

Inspirasjon til sin folk-pop finner de i sine islandske omgivelser, som selvsagt heller ikke er ensformige. I tillegg kommer selve livet, menneskene de møter, bøker og den musikken de hørte på da de var yngre. Sistnevnte rommer så varierte saker som Blur, Smurfene og alle Beethovens symfonier.

Innspillingen av plata tok for øvrig over ett halvt år fra den første helgen der låtskissene ble laget til låtene kunne ferdigstilles i studio. I utgangspunktet var de ferdige for miksing allerede etter to måneder, men forsinkelser og forlengelser av studiotid gjorde at det trakk ut lenger enn planlagt.

En fabelaktig musikkscenes fall?

Den lille sagaøya kan foruten disse unge musikerne vise til en rekke store artister. I grunn langt flere enn folketallet skulle tilsi, medgir bandet, som trekker frem såvel den flotte naturen som det kulturelle miljøet når de skal nevne årsakene til at det er slik.

– På Island er det sånn at enten spiller du fotball, eller så spiller du i band. Det er kanskje derfor det har blitt så bra. For det er så mange ulike band og sjangre å velge mellom. Det ser du jo feks også på deltakelsen på Músíktilraunir. Hvert år deltar mellom 60-80 nye band.

Trommisen; Arnar Rósenkranz Hilmarsson mener imidlertid at dette nå er i ferd med å endre seg. Det er ikke godt å si hvor bokstavelig man skal ta ham, men det er liten tvil om alvoret i stemmen.

– Nå ødelegges alt av Facebook. I stedet for å dra å spille sitter kidsa inne og leser, eller til nød lager, morsomme statusoppdateringer. Dermed vil det i fremtiden ikke produseres hverken gode låter eller musikere, kun lamme meldinger. Og alt vil være Facebook og Twitters feil.

Hilmarsson moderer tiraden mot sosiale medier med at det selvsagt er mye bra for både kidsa og musikere med internett og den digitale utviklingen også. Og han understreker at selv om ikke alle fortapes, er det altfor mange som dessverre blir stuck foran skjermen. Det er et tap både for musikken, ungdommen og samfunnet som helhet..

Små fohold

Det å vokse opp på Island er – det yrende musikklivet til tross – ikke bare idyll nå heller. På skolen må de feks lære dansk. Det hater minst to av bandmedlemmene så inderlig at det er uttalt vegring for å si at det i det hele tatt var hyggelig å spille i Danmark uken før.

I tillegg kan de små forholdene kan gi helt andre utfordringer, feks på sjekkemarkedet. Rett nok innser bandet etter litt intern diskusjon at det å måtte gå online for å sjekke om dama man hadde truffet kvelden før kunne være ens niese var å trekke det litt langt, men mulighetene for at det kan være en litt fjernere slektning den er så absolutt tilstede. Det er heller ikke uproblematisk å dra utenlands har de fått erfare.

– Vi vet ikke hvordan vi skal te oss i større forsamlinger, eller storbyer. I New York er vi feks som gorillaer å regne. Vi går rett frem, samme hvem vi støter på og aner knapt hva å hilse høflig er. Og vi eier ikke køkultur. Faktisk blir vi sinte bare vi ser en kø.

Dette siste er muligens nokså kjent for en del nordmenn også. Så det er kanskje også denne kulturelle likheten som gjør at så mange nå er i ferd med å få øynene opp for disse sjarmerende islendingene. I hvert fall nok til at lørdagens konsert var som de fleste andre av Of Monsters and Mens konserter; nemlig utsolgt.

Spilleglede

Det er ikke utenkelig at det dermed var litt av plikt de så plasserte Oslo mot toppen av favorittspillesteder. Men det var liten tvil om at de gledet seg til å gjøre turneavslutningen storveis.

– Vi liker i grunn å spille overalt. Det er stemningen i publikum som er viktig, og så spiller vår egen dagsform selvsagt inn. Har vi en god dag, blir alt bedre, uansett. I dag har vi det feks veldig bra, nesten bedre enn vi skulle hatt det, sier bandet som et par timer senere viste at dagen så visst var veldig god.