Først publisert i Spirit 03.10.12

Til fredag slipper Ida Jenshus sitt tredje album. Det er det trolig all grunn til å glede seg til.

Mandag kveld holdt Ida Jenshus med band en minikonsert for noen utvalgte få på Mono. Der fikk man høre hele 5 smakebiter fra det kommende albumet; Someone To Love. Samt en coverlåt.

Det kjennes som en klisje å si det, men det som var mest tydelig, var at artisten – som så åpenbart elsket å stå på scenen – var voksen. Nå er jo de fleste 25 åringer det, likevel er det verd å bemerke, siden så vel utstråling som lydbilde har modnet siden forrige utgivelse. En ting er å like å stå på en scene, noe annet er å være trygg nok til å glede publikum like mye. Og det gjorde Ida Jenshus den lille halvtimen hun spilte.

Musikalsk sett har hun også vokst forbi countryen, og beveger seg i et musikalsk landskap som er like mye myk og seig 70-talls rock, og poparrangementer fra samme tiår. Sannsynligvis er det folk-pop som ville være den riktigste sjangersettingen, i hvert fall for fire av de låtene man fikk servert. Når det gjelder den femte, som var fjerde låt ut og kanskje het «Being Human» beveget hun seg derimot inn i noe langt mørkere. Det var ikke riktig gothic americana. Men det lød alldeles vakkert nære.

Den låten alene er grunn god nok til at jeg kommer til å høre mye Ida Jenshus fremover. Eller det gjør jeg jo egentlig allerede. Særlig sistesingelen «Marie (What Happened To The Music» som gir inntrykk av å handler om musikkindustrien, men likevel fremstår som en av de såreste og finest kjærlighetsangene jeg har hørt på lang tid.

Her er imidlertid første singel, og andre låten hun spilte mandag; «Someone To Love». Det er en riktig flott poplåt det også.